Dette er en roman om Karsten Alnæs oppvekst i Hønefoss. Boken omhandler byen, familien, sykehusopphold og ikke minst forholdet mellom de fire vennene Harald, Karsten, Svenn og Roald. Leseren får bli med på deres epokegjørende utforsking av heiser, stabbur, løkker, branntomter, bakgårder og jenter, samt møter med tatere, predikanter og lærerinner. Romanen tegner også et bilde av en søvnig by, av etterkrigstid og av de voksnes fortielse mot barn. Alnæs er trofast mot temaer som har fulgt hele hans forfatterskap; krigens mareritt og fantasiens evne til frigjøring
