I denne biografien skildres Hans Nilsen Hauges liv fra tidlige barneår på 1770-tallet og fram til han dør i 1824. Det er bildet av en bunnærlig, rakrygget og driftig mann som tegnes her. Samtidig går forfatteren inn på de indre konfliktene som plaget Hauge i forhold til tro og troskriser, forsakelser og manglende forståelse fra jamaldringer og foreldre i yngre år. De lidelsene som fulgte av myndighetenes forfølgelse, blir også behørig behandlet. Det legges dessuten vekt på den næringsvirksomheten Hauge fikk startet og delvis drev selv. Hauges teologiske særpreg er ikke gjort til noen hovedsak i boka, men viktige sider ved hans lære kommer likevel tydelig fram. Forfatteren har ikke gjort noe forsøk på å rasjonalisere omkring den haugianske vekkelsen, og den beskrives heller ikke inngående. Det går likevel tydelig fram at den fant sted. Framstilingen er alt overveiende kronologisk, og nokså lettfattelig. Til slutt i boka finnes et kapittel som forteller noe om hvordan det norske samfunne
