For første gang foreligger Freuds siste store verk på norsk. Boken kan sees både som et personlig, intellektuelt testamente og som et kampskrift i en meget mørk skjebnetid for Europa. Boken ble påbegynt året etter nazistene kom til makten i Tyskland. Freud ønsket å belyse problemstillingen: Hva er årsaken til at jødene, opprinnelig et av mange nomadiske stammefolk i Midt-Østen, har beholdt sin etniske identitet gjennom tre tusen år, og hva er årsaken til at de alltid har vært hatet? Freud provoserte både det jødiske samfunnet og kirken med sine påstander i boken. Han knuste blant annet «den jødiske nasjonalmyten»: Moses var ikke jøde, men egypter, og monoteismens idé var opprinnelig egyptisk. I tillegg provoserte påstanden om at religionen er drevet av skyldfølelse.
