Dette er en bok om å forsøke å finne sin plass i en foranderlig verden og i kroppen hvor man er født. Fortelleren henvender seg til en kvinnelig psykoanalytiker når hun beskrives hvilke omveltninger som følger for et barn som stadig flyttes fra en kulturell kontekst til en annen. Hun forteller om å vokse opp i Mexico by på 1970-tallet, og å tilbringe ungdomsårene i en forstad sør i Frankrike. Slik skildres også en tid preget av eksil og migrasjon, både i Latin-Amerika og i Europa. Guadalupe Nettel beskrives som en viktig stemme i den nye latinamerikanske litteraturen. Hun har mottatt flere priser for sine arbeider.
