Maggan har fått hår - der. Ikke vanlige krøllete hår, men to lange som står rett ut, uten den minste antydning til krøll. Maggan opplever en krisesituasjon av dimensjoner. Ikke kan hun snakke med noen om det, det er for flaut. Dessuten ser hun seg nødt til å skulke gymtimene. For uansett hvor glad Maggan er i gym nekter hun å stille opp i dusjen med to enkle tissehår som står rett ut, uten krøll. Det er Maggan selv som forteller og rammen rundt beskrivelsene er hennes egne dagboknotater. Det er en innsiktsfull og humoristisk tekst med god fremdrift, mange avsnitt og stor skrift. Bokens humoristiske perspektiv er godt ivaretatt i Anders Kaardahls muntre illustrasjoner som bryter opp og kommenterer teksten underveis. Damm,1998.