I lyset fra fullmånen

Myten om varulven danner utgangspunkt for denne romanen. Den synes ikke å være skrevet spesielt med tanke på ungdom, men tematisk innehar den en poetisk kraft knyttet til utvikling og forvandling som de fleste nok vil kunne kjenne seg igjen i. Gjennom bokens tre deler møter vi tre generasjoner menn som alle må leve med vissheten om at de hver fullmåne forvandles til varulver. I den første forteller Wolfgang von Birkenwald som har latt seg stenge inn i et kjellerom, om sin kamp mot kreftene. Wolfgang sender sønnen sin bort i håp om at han skal unngå sin skjebne. Men selv om Erhard, som vi møter i del to, flykter fra hjemmet og sin far, unnslipper han ikke. Etter en lang vandring havner han i Østerdalens skoger. Her slår han seg ned og bygger sitt tilfluktssted, men varulven innhenter både ham og de som kommer etter. Del tre omhandler en av Erhards etterkommere, Tore. Han ser seg selv og sin skjebne i øynene, og derigjennom aner vi en løsning på familiens forbannelse. Det handler om å tørre å leve med de kreftene som bor i oss, ikke kjempe imot. Perspektivet i fortellingen er rettet mot innestengt lengsel, drømmer og frykt. Og i Tormod Haugens vakre beskrivelse er det omgivelsene, menneskene som jakter på ulven, som representerer trusselen, ikke varulven i seg selv. Gyldendal Tiden, 2001.