Bokens hovedpersoner har utgangspunkt i virkelige personer, kunstnerparet Unica Zürn (1909-1975) og Hans Bellmer (1902-1975). Året er 1957. Unica og Hans har trukket seg tilbake fra livet i Paris og Berlin til et falleferdig hus i den franske landsbyen Ermenonville. En dag mottar Hans et brev fra en kunsthandler, som ønsker å kjøpe et nytt verk av han. Sammen med Unica går han i gang med å skape en dukke i menneskestørrelse. Men under arbeidet rippes fortiden opp på en måte som endrer alt. Da dukken er ferdig er Unica forvandlet. «Jeg, Unica» er en menneskeskildring, et kunstnerportrett og tidsbilde i ett. Det er en roman om kjærlighet, om en stillestående ensomhet, og om en kvinne som vil forsvinne og bli til. Omtalen er utarbeidet av BS.