Rousseaus hovedverk fra 1762 ble påbegynt som en avhandling om oppdragelse, men ble omarbeidet til en roman ”om menneskenaturen”. Med utgangspunkt i Emiles og Sophies oppvekst og utvikling, argumenterer han for en ny oppdragelse som i frihet skulle utvikle mennesket til naturlighet. Ved å forfekte barnets selvstendige verdi og en opplæring uten autoritetsbud, har verket dannet en egen skole i pedagogikken.