Landey er en særegen afghansk poesi som kan minne litt om japansk haiku. Denne poesiformen har lange tradisjoner. Den korte og treffende stilen har en folkelig appell og høster popularitet og anerkjennelse helt inn i vår tid. Tematikken i poesien kan strekke seg fra scener fra dagliglivet til storpolitiske utfordringer. Kvinnene er i særstilling i Landey-diktningen, både som forfattere og som hovedrolle i diktene, og det er ett av de få stedene der de kan snakke åpent og fritt om egne tanker og erfaringer. Parkha Atal, Dewa Wolasmal Babakarkhail og Erling Kittelsen har samarbeidet om å gi poesien en norsk språkdrakt. Utvalget er både fra eldre tider, fra poeter i dagens Afghanistan og det afghanske miljøet i Norge. Omtalen er utarbeidet av BS.