Våren 1987 fikk det unge presteekteparet Lotta og Thomas Sjödin sitt første barn. Det viste deg at barnet, en gutt, led av en hjernesykdom ingen leger var i stand til å stille diagnose på. Senere fikk familien to barn til, og etter en tid viste det seg at også det yngste barnet hadde de samme symptomene som den eldste. Hva gjør man når man får to barn som lider av en udiagnostisert hjernesykdomsom gjør at begge langsomt bare blir dårligere? I en personlig og gripende beretning forteller Thomas Sjödin om sjokket ved å oppdage sykdommen, om dendaglige kampen for å fungere og om troens kamp med de mange spørsmål sykdommen reiser. Boken er illustrert med noen fotografier i svart/hvitt.
