Midt på 1700-tallet, under opplysningstiden, oppnådde den ambisiøse Jean-Jacques Rousseau berømmelse ved å hevde at fremskrittet er fordervende og at det er det menneskelige samkvem i seg selv som er opphavet til alt ondt. Opplysningsfilosofene overlot Rousseau til seg selv, og han ble opplysningens sorte får. Denne boken tar for seg spennet i Rousseaus forfatterskap, og setter ham inn i 1700-tallets idéhistoriske kontekst. Den gir en oversikt over hans tenkning, generelle filosofi, statsvitenskapelige aspekter og skjønnlitterære forfatterskap.
