Viktor Ulvdal var en kjærlig far og en aktet og elsket allmennlege. 85 år gammel er han en oppegående eldre mann, inntil den dagen han får hjerneslag. Viktor havner på sykehus og skrives ut igjen. Nytt slag, sykehus, utskriving, rehabilitering, utskriving, infarkt, sykehus, korttidsplass på sykehjem, utskriving. Viktor blir svakere og svakere, mer og mer avhengig av hjelp, men sendes likevel hjem til et tomt hus. Sykdommen forandrer personligheten hans - han blir uberegnelig og rasende. Midt oppe i det hele står sønnen Emil, med sorgen over å se faren forvitre, og fortvilelsen og maktesløsheten han opplever som pårørende til en mann som nekter å dø.
