Dalai Lamas kommentarer til et utvalg sentrale tekster fra de fire evangeliene i Det nye testamente danner kjernen i denne boken. Boken inneholder også diskusjoner fra et seminar arrangert av en liten gruppe mediterende kristne, med den engelske benediktinermunken pater Laurence Freeman og Dalai Lama i spissen. Dalai Lama avviser antydninger om at buddhismen og kristendommen er forskjellige språklige uttrykk for de samme vesentlige sannheter. Han innrømmer likheter med hensyn til etikken og vektleggingen av medfølelse, brorskap og tilgivelse; men i og med at buddhismen ikke anerkjenner noen skapende Gud eller noen personlig frelser, advarer han folk mot å kalle seg "buddhistiske kristne", akkurat som man ikke bør forsøke å "sette et yakhode på en sauekropp".
