Gjennom et år i og omkring forfatterens hage hjemme i Vermont, foregår en samtale om livet mellom blomstene i hagen, en gartner og en guddom. Blomsten er underlagt nådeløse naturbetingelser akkurat som menneskene, og det sykliske livet i hagen stilles om mot menneskenes hjelpeløshet i møte med livets overganger. Dette er Louise Glücks sjette diktsamling, og er av mange regnet som hennes hovedverk. For denne samlingen mottok hun Pulitzer-prisen i 1993. Omtalen er utarbeidet av BS.
