promus

Norsk (bokmål)

I denne boka kan man lese om urbefolkningsrettigheter og klimaendringer som folkeslagene lengst i nord har levd i og av. Det er et ugjestmildt område. I boka blir det trukket historiske linjer, fra menneskene som vandret over Beringia, til våre dager. Her kan man lese om levemåter og kultur og om "siviliseringen" disse folkene har vært utsatt for de siste par hundreårene. Det blir og redegjort for hvordan klimaforandringene utgjør en trussel mot Arktis’ urfolk og deres tradisjonelle levevis. Faktabok for ungdomstrinnet.

Arktis

Nelson, eller Hodejegeren som han også blir kalt, er 16 år og illegal flyktning på gata i Oslo. Han kommer opprinnelig fra Uganda, men ble kidnappet og gjort til barnesoldat da opprørshæren utslette familien hans for tre år siden. Han er blitt sendt til Norge for å drepe to unge desertører, fordi de har stukket av fra krigen i hjemlandet. Men Nelson har og sin egen hevnplan. Han er utslitt og desperat, men så møter han jentene Roxanne og Arta som begge har en dramatisk historie, selv om de er veldig ulike Nelsons. Møtet mellom Nelson og de to jentene kommer til å prege de tre for resten av livet. I dag er det ca 300 000 barnesoldater rundt om i verden. Ungdomsroman for ungdomstrinnet.

En plass i verden

Lille Skrekk er en liten skrekkøgle som helst vil være snill å grei. Men skrekkøgler har ingen venner, fordi de gjør hva som helst for å skremme de andre dyra. Unntaket er Lille Skrekk som forsøker så godt han kan å bli venner med de andre, men alle er redd for ham. En kveld går han seg vil i skogen, heldigvis er det en som tørr å trøste ham når han er redd og lei seg. De to nye vennene er enig om at alle er redd for noe enten man er stor eller liten. Bøkene i serien "Den lille lesehesten" er beregnet for barn i 1.-2. klasse, har fargerike illustrasjoner, store bokstaver, korte setninger og enkel tekst.

Lille skrekk

Kaja oppdager at bestemoren har skjult en stor hemmelighet for sin familie. Boken starter med bestemorens selvmord, og vi følger Kajas mentale reise tilbake til bestemorens fortid og fysiske reise til nåtidens Australia for å oppdage hvilken skyld som kan være så stor at et menneske velger å ta sitt eget liv. Vi får et sterkt innblikk i det overgrep som hvite begikk overfor den australske urbefolkningen. Hvite misjonærer og sosialarbeidere tok urbefolkningenens barn fra foreldrene, for å adoptere dem bort til hvite for oppdragelse til siviliserte mennesker. Konflikten mellom den hvite oppdragelsen og urbefolkningens kultur kommer klart til syne hos Kajas mor, som ble kidnappet som liten og brakt til Norge og oppdratt som et norsk barn. Vi får et innblikk i den australske urbefolkningens kultur, og den styrken som gjør at kulturen fortsatt består. Språket er velformulert og formidler følelser og situasjoner med en lavmælt intensitet. Personskildringer og miljøbeskrivelser kommer likevel litt i bakgrunnen for forfatterens budskap. Aschehoug, 1999. 223 s. (Annoteringen er utarbeidet av Statens bibliotektilsyns rådgivende utvalg for barne- og ungdomslitteratur).

Under huden

Med fossile dyr og planter har jorda skrevet sin egen historie i fjell og stein. Hvem ville vel trodd at det har kunnet leve dinosaurer på Svalbard. Det er utrolig, men sant for i fjellveggen ved Festningsodden ved innløpet til Isfjorden står fotavtrykket til Iguanodon. I denne boka har forfatteren fabulert om hva Iguana foretok seg den dagen skjebnen innhentet henne, og hvordan det kanskje kunne ha seg at hun endte som en fossil i fjellveggen påSvalbard - et landemerke som for all ettertid skulle komme til å fortelle omdinosaurenes tid på jorda. Boka er ment som en hyllest til alle dem som studerer jordas eventyrlige fortid og prøver å fortelle oss om den. Mette Newth har selv illustrert fortellingen med dobbeltoppslag i sterke farger. De varierer i uttrykket fra det kjølige blå/grønne til ildfullt gult/orange/rødt. Bildene er kraftfulle og til tider nesten voldsomme i uttrykket, og står i en slags kontrast til den poetiske og fabulerende teksten. Aschehoug,1998.

Iguana våkner

Nok en gang har Mette Newth lagt handlingen til Grønland. Historien kan ikketidfestes nøyaktig, men foregår en gang på 1400-tallet. Grønland er hjemsøktav en kuldeperiode som truer med å legge alt liv øde, og pavekirken sender sine menn for å redde de siste kristne på Grønland. Den irske munken Brendaner den siste overlevende, og nesten ihjelfrossen blir han funnet av inuittkvinnen Navarana. Hun redder han tilbake til livet, og tar han med tilbake. I møtet med "Menneskenes", inuittenes kultur, må han ta hele sitt liv og sin tro opp til vurdering. Boka har et lite persongalleri og en intens og medrivende skildring av hovedpersonene. Historien rommer en fantastisk skildring av menneskenes samspill med naturkreftene og en vakkerkjærlighetsfortelling. Mest av alt er dette dog en fortelling om et kulturmøte der respekt og toleranse for annerledes tenkende er det sentrale temaet. Språket er knapt og poetisk og nydelig tilpasset både innholdet i historien og det allmenngyldige i budskapet til

Forandringen

Tora er bare 13 år da porten til livet blir lukket bak henne. Som spedalsk iNorge på begynnelsen av 1800-tallet, blir hun dømt til et liv blant de levende døde på Sankt Jørgens hospital i Bergen. Gjennom den gode samaritanen Marthe, som hjelper alle de syke og tar Tora til sitt hjerte, ogikke minst gjennom forholdet til den rike, men syke Sunniva, klarer Tora langsomt å akseptere sin egen skjebne. Tora pleier Sunniva, og som lønn for strevet vil hun at Sunniva skal lære henne å lese. Gjennom denne "byttehandelen" utvikler det seg et nært forhold mellom disse to. Tora lærerå lese, og da Sunniva dør, arver Tora alle bøkene hennes. Når hun blir så syk at hun ikke lenger kan gjøre nytte for seg, leser hun for de andre. Gjennom bøkenes verden opplever de det livet de selv ikke er forunt. Dette er en opprivende roman full av sterke følelser og dypt tragiske menneskeskjebner. Forfatteren har laget et portrett av Tora som er nært og intenst. Hennes personlige utvikling er kanskje vel fant ISBN 8203241174 I denne ungdomsromanen tar Mette Newth for seg et sjeldent og følelsesladd tema: spedalskheten i Norge. Hun går tilbake til første del av 1800-tallet, til St. Jørgens Hospital i Bergen, der de spedalske var isolert. Bokens hovedperson, Tora, er bare 14 år når hun føres inn i denne lukkede verden som er så full av grusomheter. Men hun vil ikke gi opp. Etterhvert rykker livet tettere inn på henne, hun får sjansen å lære nye ting, som hun også kan bringe videre til menneskene omkring henne. Gjennom de spedalske, ut- støtte og urene gir forfatteren sine lesere innblikk i en taus del av vår historie.

Det mørke lyset

Det begynte med lærer Hansen som ville ha elevene til å lage lydavis i klassen, for å lære dem noe om medienes makt i samfunnet. Nå lager (Tre Cgjengen) Casper, Cato og Carina radioprogram for nærradioen. Til SPYTT UT ringer alle for å si sin mening, og Tre C-gjengen kommenterer. Plutselig oppdager de at programmet blir brukt som talerør for rasistiske holdninger, og det hele tar en retning de ikke hadde forutsett. Et gjentagende rop om hjelp på telefonlinjen til SPYTT UT får dem til å stoppe opp og tenke. I jakten på hvem ropet kan komme fra, modnes de til mer bevisste holdninger omhvordan mediene både kan brukes og ikke minst misbrukes. Boka er skrevet somen spenningsfortelling hvor jakten på jenta som roper om hjelp utgjør den røde tråden i fortellingen. Gjennom denne historien får forfatteren samtidigsagt mye om hvordan mediene kan utøve makt og manipulere med sannheten. Fortellingen er skrevet som en lettlest bok og språket er knapt og drivende og passer godt til fortellingen. New

Mette Newth

Som forfattar

Som illustratør

Emne knytt til Mette Newth

Kontakt

Sånn bruker du biblioteket

Nettstaden

Kontakt

Sånn bruker du biblioteket

Nettstaden

Mette Newth

Som forfattar

Arktis : jordens navle

En plass i verden

Lille skrekk

Under huden

Iguana våkner

Forandringen

Det mørke lyset : roman

Sendetid

Bortførelsen

Som illustratør

Eldsalamanderen

Gjennom steinen

Vårfuglen

Stemmen

Med et smil

Skomakerdokka

Emne knytt til Mette Newth

Kontakt

Sånn bruker du biblioteket

Nettstaden